Indre frihet
Den grunnleggende lesningen er frihet, at du akkurat nå kjenner at du har større handlingsrom enn på lenge, enten psykisk, praktisk eller i et forhold. Drømmen dukker gjerne opp etter en avgjørelse du har utsatt lenge og endelig tatt. Nielsen med flere (2003) fant at nesten halvparten har fløyet i en drøm, og at følelsen kan sitte igjen i dagevis, nettopp fordi letheten er så uvant for en kropp som ellers er bundet til bakken.
Skaperkraft
Flygedrømmen er vanlig hos folk i skapende faser: en som skriver midt i et arbeid, en musiker i en god periode, en som nettopp har løst et vanskelig problem. Den er et bilde på at tankene beveger seg fritt og at ting faller på plass. Merk hvordan du fløy, for det eneste forsøket på å kartlegge det gjaldt én drømmer, og der skjedde flygingen nesten alltid ved egen kraft (Schredl, 2011).
Ny selvtillit
Å heve seg fra bakken er en tydelig metafor for å komme seg over noe. Drømmen kommer gjerne etter en periode der du har klart noe du ikke trodde du skulle klare, en utfordring på jobben, en krise du har kommet deg gjennom, en grense du satte for første gang. Du flyr fordi du nettopp har bevist for deg selv at tyngdekraften ikke er det eneste som gjelder, og det løfter mer enn kroppen.
Perspektiv
Fra luften ser alt mindre ut. Flygingen er et bilde på at du har fått avstand til noe, at en uro du har båret på plutselig kjennes til å leve med. Drømmen hjelper deg å se at problemet sjelden er så stort som det føles midt oppe i det. Kommer du derimot ikke opp, eller flyr du mot tråder og greiner, speiler det et motstand: du er på vei mot noe fritt, men noe holder igjen.
En drøm man husker, ikke en man har
Nesten halvparten har fløyet i en drøm (Nielsen med flere, 2003), men skriver man dem ned er flygingen knapt der. Det er ingen drøm man har ofte, men en man husker. En svensk drømmebok fra 1904 lovet gode dager til den som fløy en lang strekning, men tunge omstendigheter til den som falt.
Del drømmen din
Skriv den ned før den blekner, og la noen andre kjenne seg igjen. Et menneske leser gjennom hver drøm, og de som blir publisert, havner her på siden blant de andre. Vi lagrer ingenting om deg.
Hva psykologien sier
Hva psykologien sier
- Freud
- Freud tolket flygedrømmer som uttrykk for seksuell opphisselse og en undertrykt lengsel etter frigjøring.
- Jung
- Jung så flygedrømmen som et av de mest positive drømmebildene.
- Nyere forskning
- Flygedrømmer er sterkt knyttet til klardrømmer, der man blir bevisst at man drømmer, og mange beskriver flygingen som første gang de innså at de drømte.
Vanlige spørsmål om å drømme om å fly
Den varianten er vanlig. Du prøver å fly, men klarer så vidt å heve deg fra bakken, eller setter deg fast i greiner og tråder.
Du prøver å fly, men klarer så vidt å heve deg fra bakken, eller setter deg fast i greiner og tråder. Det er gjerne et bilde på at du er på vei mot noe fritt, men kjenner motstand, kanskje fra andre, kanskje fra deg selv.
Mange tradisjoner tolker den slik, men du trenger ikke være åndelig for å ha den. Flygedrømmen er vanlig i alle kulturer, og handler ofte rett og slett om indre frihet og om å ha fått avstand til noe.
Flygedrømmer aktiverer uvanlig mye av sansehjernen, du kjenner luften, tyngden, tyngdeløsheten. Det gjør dem til noen av de mest kroppslig nærværende drømmene vi har, og mange kan hente tilbake den nøyaktige følelsen i våken tilstand.
Disse drømmene tolkes oftest sammen med denne
Samme følelse, et annet bilde.
Andres drømmer om det samme, fra en forskningsdatabase
Jeg kjørte gjennom en by og tenkte på faren min og på at alt tar slutt. Så satt jeg plutselig i en drage med sele og fløy over vann, på vei til å lande på andre siden. Jeg kom inn hardt og fort, men landet mykt likevel. Det var svimlende, og minnet meg om at jeg ikke trengte å være redd for å krasje i drømmer.
Jeg gikk nedover en gate om natten og kom til et gammelt sted. Det føltes mørkt, og jeg skjønte at jeg måtte dra med en gang. Jeg begynte å løpe, og en stemme i hodet sa at jeg ikke måtte se meg tilbake. Jeg prøvde å fly og ba en kråke fly sammen med meg. Så hørte jeg et kråkeskrik og visste at jeg var trygg.
Jeg kjørte gateluge nedover en lang, svingete vei. Følelsen var jevn og deilig, nesten som å fly like over asfalten. Det var andre der, jeg så dem ikke, men kjente dem rundt meg, og vi hadde det fint sammen.
Fra Sleep and Dream Database (Zenodo 11662064), CC BY 4.0. Oversatt fra engelsk, forkortet og bearbeidet.
Kilder
Nielsen, T. m.fl. (2003). The typical dreams of Canadian university students. 1 181 deltakere, Canada.Jung, C. G. (1964). Man and His Symbols. Aldus Books.Freud, S. (1900). Die Traumdeutung.
Siden er allmenn informasjon og erstatter ikke helsehjelp.