Hva drømmetydning er
Drømmetydning er arbeidet med å sette ord på en drøm og se hva ordene henger sammen med. Det er en gammel praksis og en utbredt en, og den gjøres både av fagfolk i samtaleterapi og av folk som sitter med en notatbok på sengekanten. Felles for alle variantene er at utgangspunktet er en fortelling: du husker en situasjon, en stemning og noen bilder, og du prøver å se hva de har å gjøre med livet du lever.
Det er verdt å si hva tydning ikke kan gjøre. Den kan ikke slå fast hva en drøm betyr, den kan ikke stille en diagnose, og den kan ikke si noe om hva som kommer til å skje. Det den kan, er å gi deg et språk for noe du allerede kjenner på.
Hvor praksisen kommer fra
Drømmer er blitt tolket så langt tilbake vi har skriftlige kilder, i tempelkulter, i religiøse tekster og i folketradisjon. Den moderne formen begynner likevel med Freud og Die Traumdeutung fra 1900, som satte opp en modell der drømmen har et ytre innhold du husker og et indre innhold som må tolkes fram. Den modellen har preget alt som kom etter, også det som er uenig med den.
Mye av det som selges som drømmetydning i dag, lister og leksikon med ett svar per motiv, er eldre enn Freud og har en annen opprinnelse: trykte drømmebøker som gikk i arv og ble kopiert videre. Det forklarer hvorfor to slike bøker kan gi helt ulike svar på samme bilde. Listene er tradisjon, ikke funn.
Hva drømforskningen har kommet fram til
Da det ble mulig å samle inn drømmerapporter i stor skala og kode innholdet i dem, viste det seg at drømmer er mer hverdagslige enn ryktet sier. Hall og Van de Castle laget systemet for å kode dem, og den linjen Domhoff har ført videre peker i én retning: innholdet i drømmene dine ligner på det du er opptatt av når du er våken. Personene du drømmer om, er stort sett folk du kjenner. Stedene er stort sett steder du har vært. Bekymringene er dine egne.
Det er dette som kalles kontinuitet, og det er den mest robuste observasjonen vi har om drømmeinnhold. Den er samtidig et argument mot symbollistene: hvis drømmen i hovedsak gjentar det du holder på med, trenger den ikke en kodenøkkel for å bli forstått. Den trenger at du kjenner konteksten.
Fra nevrobiologien kom en annen innvending. Hobson og McCarley beskrev drømmen som hjernens forsøk på å lage en sammenhengende fortelling av aktivitet som starter uten et tema. Hvis det er riktig, er ikke hvert bilde valgt fordi det skal betyde noe, og å lete etter mening i hver detalj blir en blindvei.
Når på natten du drømmer
Tydning blir lettere når du vet hvor i natten drømmene ligger. Drømming hører først og fremst til drømmesøvnen, og drømmeperiodene blir lengre utover natten. Det er grunnen til at de lange, detaljerte drømmene du husker, nesten alltid er fra morgentimene, og at en vekkerklokke kan avbryte en drøm midt i en scene.
Hvordan natten er bygget opp, hvor den dype søvnen ligger og hvorfor den delen av natten nesten aldri gir drømmer å fortelle om, står på siden om REM-søvn og søvnsyklusen. Det er nyttig bakgrunn før du begynner å tolke, blant annet fordi det forklarer hvorfor noen netter gir mange drømmer og andre ingen.
Slik arbeider du med egne drømmer
Fremgangsmåten under er den som brukes av folk som holder på med dette over tid. Den gir ingen fasit, men den gir et materiale som er verdt å se på.
- Skriv ned før du gjør noe annet. Drømmen forsvinner fort etter at du har stått opp. Tre setninger i presens er bedre enn en lang tekst skrevet på ettermiddagen.
- Noter følelsen, ikke bare handlingen. Var du redd, flau, lettet, likegyldig? Følelsen er ofte det som peker tydeligst mot noe i livet ditt.
- Se på dagen før. Mye av det som dukker opp i en drøm, har vært innom hodet ditt det siste døgnet. Det er den nærmeste forklaringen, og den bør prøves først.
- Spør hva bildet betyr for deg. Et hus, en hund eller et tog har én betydning i en bok og en annen i din historie. Din variant er den som er verdt noe.
- Se etter gjentakelse over tid. Mønsteret over tjue netter sier mer enn en enkelt natt, og det er lettere å se i en notatbok enn i hukommelsen.
- Hold muligheten åpen for at det ikke betyr noe. Noen drømmer er rot. Å tvinge en tolkning på dem gir et svar som ser godt ut og ikke holder.
Drømmer forutsier ikke framtiden
Mange kjenner opplevelsen av å ha drømt noe som senere skjedde, og den opplevelsen er sterk nok til at den huskes i mange år. Det er likevel god grunn til å være skeptisk til at drømmen visste noe på forhånd. Vi drømmer mye, vi glemmer nesten alt, og det vi husker er det som i ettertid fikk betydning. En drøm om at noen blir syk blir bare lagt merke til hvis noen faktisk blir syk, og alle de nettene drømmen ikke traff, blir aldri regnet med.
I tillegg er drømmer uklare nok til å passe på mer enn én utgang, og hukommelsen fyller villig inn detaljer i etterkant. Det betyr ikke at folk dikter. Det betyr at en ekte og overbevisende opplevelse kan oppstå uten at drømmen har sett framover.
Symboler og hvor du finner dem
Lurer du på et bestemt motiv, ligger de enkelte symbolene for seg. Oversikten står under drømmesymboler, og det er en annen type side enn denne: der står det hva et motiv kan peke mot, med de forbeholdene som hører til. Et eksempel er siden om å drømme om slange, et motiv som går igjen i mange kulturer og som derfor har fått usedvanlig mange lag av tradisjon på seg.
Symbolsidene bygges ut etter hvert. En liste over sider som ikke finnes, hjelper ingen, og derfor står det ingen lang motivliste her.
Det tydning ikke skal brukes til
En drøm er ikke et grunnlag for å ta en avgjørelse om jobb, helse, økonomi eller forhold. Den kan være en god anledning til å tenke gjennom noe, men den er ikke informasjon om verden. Og den er ikke et symptom som kan leses som en prøve: ingen kan si hva du har av plager ut fra hva du drømte.
Én ting bør likevel nevnes for noen som kan vurdere det faglig: drømmer som forstyrrer søvnen. Mareritt natt etter natt, vegring mot å legge seg eller trøtthet som preger dagene, er søvnproblemer og ikke symbolspørsmål.
Denne siden er allment informasjonsstoff og erstatter ikke helsehjelp. Går drømmene ut over søvnen, eller kjenner du på en uro som ikke gir seg, ta det opp med fastlegen din. Kontakt legevakten hvis det ikke kan vente til neste kontortid, og ring 112 ved akutt fare for liv og helse.
Vanlige spørsmål om drømmetydning
Nei. Det finnes ingen oppslagsbok som kan slå fast hva et bilde betyr for deg, og de store drømmeleksikonene er uenige med hverandre fordi listene er satt sammen av tradisjon og forfatterens eget skjønn. Det som er mulig, er å beskrive hva et motiv ofte forbindes med, og så prøve det mot livet til den som drømte. Passer det ikke, er det den som drømte som har rett.
Gjentakelse er et av de få mønstrene som er lett å observere, og det peker som regel på noe som er uavklart i våken tilstand heller enn på noe utenfor deg. Mange legger merke til at en tilbakevendende drøm forandrer seg eller forsvinner når situasjonen den kom sammen med er løst. Det er en observasjon, ikke en regel.
Drømmer kan sette ord på en uro du allerede bærer på, og en uro kan godt være velbegrunnet. Det er ikke det samme som at drømmen henter informasjon utenfra. Hvis du drømmer om noe du er bekymret for, kommer bekymringen først og drømmen etterpå.
Nok til å kunne gjenfortelle en situasjon og en følelse. Det er ofte følelsen som bærer mest, og den sitter lenger enn handlingen gjør. Tre setninger skrevet rett etter at du våkner, er nesten alltid nok.
Kilder
Freud, S. (1900). Die Traumdeutung. Franz Deuticke, Wien.Hall, C. S. og Van de Castle, R. L. (1966). The Content Analysis of Dreams. Appleton-Century-Crofts.Domhoff, G. W. (2003). The Scientific Study of Dreams: Neural Networks, Cognitive Development, and Content Analysis. American Psychological Association.Hobson, J. A. og McCarley, R. W. (1977). The brain as a dream state generator: an activation-synthesis hypothesis of the dream process. American Journal of Psychiatry, 134(12), 1335-1348.
Siden er allmenn informasjon og erstatter ikke helsehjelp.