REM søvn og søvnsyklusen

Hva drømmesøvn er

Drømmesøvn er det forskningen kaller REM, etter rapid eye movement, de raske øyebevegelsene som kan observeres under lukkede øyelokk i denne fasen. Fasen ble identifisert av Aserinsky og Kleitman på begynnelsen av 1950-tallet, og den skilte seg ut fordi den ikke passet inn i bildet av søvn som en jevn nedtrapping. Hjernen er svært aktiv, pusten og pulsen blir ujevne, og samtidig er skjelettmusklene så godt som satt ut av drift.

Kombinasjonen er det særegne: en aktiv hjerne i en kropp som ligger stille. Det er også her de drømmene du kan gjenfortelle, hører hjemme. Da Dement og Kleitman vekket folk systematisk i og utenfor drømmeperioder, var forskjellen i hvor ofte de kunne fortelle om en drøm, stor nok til å bli en av de mest gjentatte funnene i søvnforskningen.

Stadiene i en natt

Søvn deles i to hovedtyper: drømmesøvn og alt det andre, som kalles NREM-søvn. NREM deles videre i lettere og dypere stadier.

• Innsovning. Overgangen fra våken til sovende, ofte bare noen minutter. Her hører rykningene og de korte, flimrende bildene hjemme, og mange kan vekkes uten å ha registrert at de sov.
• Lett søvn. Den fasen det er mest av, og den som binder natten sammen. Du er ikke lett å vekke, men ikke vanskelig heller.
• Dyp søvn. Langsom hjerneaktivitet, lav puls, vanskelig å vekke. Blir du vekket her, er du forvirret en stund. Det er også ut av denne fasen at nattskrekk og søvngjengeri oppstår.
• Drømmesøvn. Aktiv hjerne, utkoblede muskler, raske øyebevegelser. Her ligger drømmene du husker.

Stadiene kommer ikke én gang hver. De gjentas i sykluser, og det er fordelingen mellom dem som endrer seg i løpet av natten.

Hvordan syklusen går gjennom natten

Natten begynner med en rask nedstigning til dyp søvn. De første syklusene har mye dyp søvn og korte drømmeperioder. Utover natten snus forholdet: den dype søvnen blir sparsom eller forsvinner helt, mens drømmeperiodene blir lengre og tettere. Mot morgenen kan en drømmeperiode vare en god stund.

Denne skjevfordelingen forklarer en rekke ting folk legger merke til. At de lange, filmaktige drømmene kommer i den siste delen av natten. At vekkerklokken så ofte river deg ut av en drøm. At du husker mer fra en helgemorgen med lang søvn enn fra en natt som ble kuttet. Og at episoder som hører til den dype søvnen nesten alltid skjer i løpet av de første timene etter at du la deg, altså lenge før de lange drømmene i det hele tatt har begynt.

Hva som skjer i kroppen under drømmesøvnen

Pusten blir ujevn, pulsen svinger, blodtrykket varierer, og temperaturreguleringen er dårligere enn ellers. Øyebevegelsene kommer i serier. Samtidig hemmes signalene til de store musklene, og det er grunnen til at en drøm om å løpe ikke får deg til å løpe. Hemmingen er ikke en bivirkning, den er en del av fasen, og uten den ville drømmer blitt farlige.

To fenomener handler nettopp om at denne hemmingen ikke følger timeplanen. Slipper den for sent, slik at du er våken før kroppen er med, kjennes det som søvnparalyse. Og det er i drømmeperioder marerittene oppstår, altså de drømmene som vekker deg og som du kan gjenfortelle etterpå.

Drømmesøvn og hukommelse

At søvn har noe å gjøre med hukommelse, er godt underbygd. Hvordan arbeidet fordeler seg mellom stadiene, er langt mer åpent. Gjennomgangen til Rasch og Born beskriver et felt der ulike typer læring ser ut til å ha nytte av ulike deler av natten, og der de enkle framstillingene om at ett stadium tar seg av én oppgave, ikke holder.

Det er derfor verdt å være varsom med påstander om at du må ha en bestemt mengde drømmesøvn for å lære noe. Det som er godt dokumentert, er at avkortet og oppstykket søvn merkes, og at det rammer flere funksjoner samtidig. Søvnen fungerer som et hele.

Når rekkefølgen blir forstyrret

Flere helt vanlige forhold flytter på fordelingen i natten. Går du sent til sengs og må opp tidlig, mister du mest av den siste delen, altså mest drømmesøvn. Reiser du over tidssoner, kommer fasene ut av takt med døgnrytmen din. Alkohol om kvelden demper drømmesøvnen i første del av natten, og den tapte andelen har en tendens til å komme tilbake senere på natten, ofte med urolige drømmer og oppvåkninger.

Også det motsatte skjer: etter en periode med for lite søvn kan de første gode nettene gi uvanlig mye drømming. Det opplevdes av mange som at noe er galt, men det er en innhenting. Hvorfor noen netter gir mange drømmer å huske og andre ingen, står nærmere på siden om å huske drømmer.

Søvn forandrer seg med alderen

Nyfødte sover i korte sykluser med en helt annen fordeling enn voksne, og andelen aktiv søvn er høy. Gjennom barneårene faller den, mens den dype søvnen er rikelig og gjør at barn er vanskelige å vekke de første timene. Hos voksne er mønsteret stabilt, og med årene blir den dype søvnen gradvis mindre og nattesøvnen lettere og mer oppstykket.

Det betyr at hva som er normalt, avhenger av alder. Flere oppvåkninger i en natt som sekstiåring er ikke samme sak som flere oppvåkninger som tjueåring, og det er en av grunnene til at generelle tall om søvnlengde er lite verdt uten sammenhengen.

Når det er verdt å snakke med lege

Søvn som varierer fra natt til natt er normalt. Ta det likevel opp med fastlegen hvis du over flere uker ikke får sove eller våkner gjentatte ganger uten å finne hvile, hvis du er søvnig på dagen enda du ligger lenge nok, eller hvis du sovner ufrivillig i situasjoner der du burde være våken.

Det samme gjelder hvis noen har sett at du slutter å puste i søvnen, hvis du snorker kraftig og våkner uopplagt, eller hvis du slår og sparker i søvnen slik at du eller den du sover ved siden av, kan bli skadet. Dette er medisinske spørsmål som skal vurderes av noen som kan se dem i sammenheng, ikke noe å lese seg til.

Vanlige spørsmål om drømmesøvn

Les mer

• Drømmetydning
• Søvnparalyse
• Mareritt
• Nattskrekk